Eksponering

Hva er det som skjer i det bildet blir tatt?
Svar: Noe som er lysfølsomt blir utsatt for lys! Ofte er dette en digital sensor. Sensoren blir utsatt for lys og lagrer så verdiene fra lyset. Vi som fotograferer kaller det som skjer for en eksponering. En eksponering har en varighet – hvor lenge skal sensoren være motakelig for lys.

Her vises undereksponering, korrekt eksponering og overeksponering

Lukkertid

I kameraer har man noe som heter en lukker. Lukkertid er varigheten sensoren blir eksponert for lys. Har man en lang lukkertid vil man få et bilde eksponert for mer lys enn om man bruker kort lukkertid. Vi sier at en kort lukkertid fanger bevegelse mens en lang lukkertid gir bildet en opplevelse av fart.

Her vises effekten av lukkertid. NB: Her er blender/ISO justert for å oppnå riktig eksponering

ISO

Vi kan bestemme hvor sensitiv sensoren skal være for lys. Denne sensitiviteten kaller vi for ISO. Ved en høy ISO vil det komme støy i bildet samt at sensorens lysomfang blir mindre og fargegjengivelsen dårligere. Ved lav ISO vil sensoren trenge mer lys for å gi en korrekt eksponering.

Her vises effekten av ISO. NB: Her er blender/lukkertid justert for å oppnå riktig eksponering

Blender

I objektivet befinner det seg en blenderåpning. Størrelsen på denne åpningen avgjør hvor mye lys som kommer inn. En større åpning gir rom for mer lys inn til sensoren enn en liten åpning. For denne åpningen har man et nummer: f. Et lite f-nummer, for ekspempel 1,8(blenderåpning på f/1,8) får man en større åpningn enn ved f-nummer 8(blenderåpning på f/8). Blenderåpningen styrer ikke bare hvor mye lys som kommer inn til sensoren men vil også bestemme det vi kaller dybdeskarpheten. Dybdeskarpheten er et begrep som brukes innen fotografi for å angi hvor skarpt et bilde tar seg ut foran og bak fokuseringsplanet i et motiv. En stor blenderåpning gir en liten dybdeskarphet. Klikk her for å lese mer om hva blenderåpning er og hvordan den påvirker bildet ditt: engadget.com

Her vises effekten blenderåpning har på dybdeskarphet. NB: Her er lukkertid/ISO justert for å oppnå riktig eksponering

Lysmåling gir eksponeringsverdi

Lysmåleren i kameraet gir oss eksponeringsverdien (EV). En korrekt eksponering er et begrep innen fotografi som angir den lysmengden som må for å gi den riktige gjengivelsen av motivet. Dette vises som EV 0. Bruker man automatisk-modus vil alle instillingene bli satt av kameraet og en «gjetning» blir gjort for å gi riktig eksponering.

Her vises eksponeringsverdier og effekter av lukkertid, blenderåpning og ISO

Komposisjon og perspektiv

Jeg vil ikke gå dypt inn i disse betydningene, det kan du heller gjøre på egenhånd ved å klikke på ordene over, men jeg vil ta for meg det helt grunnleggende en trenger å vite for å «sette sammen» ditt bilde.

Det finnes mange komposisjonsteknikker, men den jeg bruker mest er Tredjedelsregelen. Prinsippet er at man deler bildet inn tre like store vertikale stykker og tro like store horisontale stykker. Man får på denne måten dette:

Her vises Tredjedelsregelen. Legg merke til at denne regelen lar deg stykke opp bildet. Dette lar deg balansere komposisjonen.

Perspektiv er et annet ord på betraktnings- eller fremstillingsmåte. Et fotografi vil ha det man kaller en romlig perspektiv. Her er det viktigste karakteristiske trekket at gjenstander ser mindre ut når avstanden til kamera blir større. Kombinert med objektivets brennvidde, kan man skape artige effekter, slik som på bildet under:

Ved å bruke perspektivteknikker kan man skape spennende bilder.

Brennvidde

Objektiver forstørrer bildet som treffer sensoren til kameraet. Denne forstørrelsen kalles brennvidde og blir skrevet i millimeter(mm). Bildene under viser effekten ved forskjellige brennvidder:

Her vises effekten av brennvidde ved portrettfotografering. Legg merke til endringen av ansiktets form.

Objektivets brennvide angir forstørrels

Man gir objektiver betegnelser utifra brennvidden:

Vidvinkelobjektiv – 20 mm

Normalobjektiv – 50 mm

Teleobjektiv – 200 mm

Hvitbalanse

Alt lys har forskjellig fargetemperatur. Et kamera fungerer ikke som menneskets øye og kan ikke uten videre si hva som til en hver tid er den riktige fargetemperaturen – oppnå hvitbalanse, når hvit i virkeligheten er hvit på bildet. Auto hvitbalanse er kameraets svar på dette problemet. En gjettning på riktig fargetemperatur blir gjort, en gjetting som ikke alltid er rikitg. Fargetemperaturer vises i K (Kelvin). Under følger en liste for fargetemperatur for gitte lyskilder:

Glødelampe – ca. 3000 K
Fluorescerende – ca. 4200 K
Direkte sollys – ca. 5200 K
Blits – ca. 5400 K
Overskyet – ca. 6000 K
Skygge – ca. 8000 K

Her vises et bilde ved forskjellige hvitbalanser

Dynamisk rekkeveidde

Sensoren klarer ikke å fange alt lyset. Det lyset den fanger, befinner seg innen for rekkevidden for det sensoren registrerer. Tar du et bilde fra et mørkt rom ut mot sola vil du se på bildet at enten er sola overeksponert, eller så er rommet undereksponert. Derimot vil øyet ditt se både sola ute og rommet inne. Øyet ditt har en større dynamisk rekkevidde enn kameraet ditt. Se bildet under for eksempel:

Bildet til venstre har større dynamisk rekkevidde enn bildet til høyre

RAW

Ved en ekponering vil kameraets sensor generere rå-data lik de lysverdier som treffer sensorbrikken. Ved å ta vare på denne dataen beholder man mest mulig informasjonen. Et alternativ er å ta JPEG-bilder. Bilde-filene vil ta mindre plass, men noe av de opprinnelige dataene er tatt bort, noe som gjør at det ikke er mulig å for eksempel endre hvitbalanse eller hente frem detaljer i skygger og høylys.