Starry NightStarry Night

Jeg har fått en god del spørmål om hvordan jeg tok disse bildene, så derfor tenkte jeg å legge uten en liten oppskrift her på fotovideoweb.no:

Dette trenger du:

  • Over “gjennomsnittet” fotointeresse; dette er ikke de enkleste bildene å ta, så forvent å bruke endel tid på å få til å ta et bilde DU er fornøyd med
  • Et speilrefleks-kamera(DSLR), evt. hybrid-kamera.
  • Stativ.
  • Vidvinkel-objektiv.Les mer her om hvilket objektiv du burde velge: http://petapixel.com/2014/01/29/picking-great-lens-milky-way-photography/
  • Du må kunne bruke kameraet i manuell modus.

Jeg husker første gang jeg fikk et DSLR, for snart to år siden. En av de første tingene jeg gjorde med kameraet var å eksperimentere med å ta bilder om natten. Jeg satt kameraet på et bord og pekte det ut gjennom vinduet mot nattehimmelen:

Untitled

Canon 60D
Exposure 1.3
Aperture f/4.0
Focal Length 17 mm
ISO Speed 1600

Fjernutløser

Bildet over er tatt med en lukkertid på 1,3 sekunder. Skal man ta bilder av stjernehimmelen må det lang lukkertid til. Kameraer lar deg ikke sette lukkertid til lengre enn 30 sekunder, men de fleste kameraer har noe som heter bulb-modus( bulb som i lyspære). I denne modusen er lukkeren åpen så lenge utløserknappen holdes nede. Du kan altså ta et bilde med en lukkertid på flere timer ved å holde fingeren på knappen den samme tiden. MEN, selvfølgelig trenger du ikke å gjøre dette. Dette ville uansett ført til en god del bevelgelse og du ville fått et uskarpt bilde. Til slike anledninger har du fjernutløser:

Du har sikkert sett at mange kameraer har innganger for fjernutløsere. De fleste fjernutløse har mulighet for å holde utløserknappen inne for deg. Du trenger da ikke å holde knappen inne selv, og det var dette jeg gjorde da jeg tok mitt første lang-eksponeringsbilde:

Jomfrulandstårnet

Canon 60D
Exposure 480
Aperture f/4.0
Focal Length 17 mm
ISO Speed 400

Bildet har en lukkertid på 8 minutter, og en ser at stjernene etterlater seg en “hale”. Her er et annet bilde jeg tok med fjernutløser:

Untitled

Canon 60D
Exposure 41
Aperture f/1.8
Focal Length 50 mm
ISO Speed 800

Instillingene

Her har jeg brukt et lyssterkt objektiv med blender på f/1,8. Lukkertiden er satt til 41 sekunder. Dersom jeg hadde latt lukkeren stå åpen ett minutt til, ville stjernene fått “haler”. Det var ikke det jeg var ute etter. Jeg ville ta bilde av stjernehimmelen slik man ser på bildet under. For å få til dette, måtte jeg bruke et videre objektiv. Jeg trengte altså et lyssterkt vidvinkel-objektiv. Jeg hadde tilgang på 17mm, men dette hadde kun en blender på f/4, noe som altså ikke var nok. Jeg kunne selvfølgelig ha satt opp isoen, men over et visst nivå(1600-3200) blir støyen for fremtredende. Å la lukkeren stå oppe et par minutter fører som dere nå vet til at stjernene får haler og dette er noe jeg ville unngå.

Jeg måtte innse at det ble “for vanskelig” å ta bilder av stjernehimmelen. Jeg klarte ikke å ta bilder som dette:

Long Weekend Tobermory Milky Way

Objektiv og kamera

For noen månder siden kjøpte jeg meg et vidvinkel-objektiv: Samyang 14mm f/2,8. Dette er lyssterkt og passer på fullformat-kamera. Jeg hadde tilgang på et fullformat: Canon 5D mark II, og visste nå at jeg var et steg nærmere å klare å ta bildet jeg så for meg. Les mer om valg av objektiv til stjernehimmelfotografering her: http://petapixel.com/2014/01/29/picking-great-lens-milky-way-photography/

En kjapp innføring av noen av fordelene ved å bruke et fullformat-kamera:

  • Fullformat, i motsettning til f.eks. mitt Canon 60D, har ingen “Crop-factor”. Det vil si at et objektiv på et fullformat-kamera fanger mer av scenen enn det samme objektivet på mitt 60D. Dette tok meg en lang tid å forstå. Mitt 14mm-objektiv er ikke et 14mm-objektiv på 60D’n. Det har derimot en effektiv brennvidde på 22,4mm (14*1,6). Canon 60D har en sensor som er 1,6 ganger størrelsen av et fullformat-kamera. Sjekk denne videoen, så får du også en bedre forståelse av hva crop-factor er.

  • Bildet fra et fullformat-kamera innholder som oftest mindre støy enn det samme bildet tatt med den samme ISO-verdien tatt med et såkalt “crop-factor”-kamera. Dette henger sammen med størrelsen på hver pixel. 

Det er altså mulig å oppnå to ting med et fullformat-kamera som er fordelaktige når en tar stjernehimmelbilder. Det ene er at en får fanget en større del av stjernehimmelen og det vil da være mulig å ha en lengre lukkertid uten å få stjernehaler. Det andre er at en kan bruke en høyere ISO-verdi uten at det vil være for mye støy i bildet.

Prøv selv

Jeg var nå klar til å ta det stjernehimmelbildet jeg så for meg. Sammen med et par kamerater dro vi opp på en kolle og ventet til det var blitt mørkt. Jeg satt kameraet på et stativ, sørget for at det ikke var for mye lysforurensning på den delen av himmelen jeg tok bilde av og satt så inn kameraet med en blender på f/2,8, ISO 3200 og lukker på 30 sekunder. I tillegg satt jeg speilet til å være åpent før bildet ble tatt, noe som fører til redusert bevegelse på kameraet når bildet eksponeres. Resten av kameraets innstillinger (hvitbalanse, lysomptimalisering osv.) var slått av da dette er ting som kan endres på datamaskinen når en tar bilder i raw-format. Slik så et av bildene ut rett fra kameraet:

Jeg brukte Lightroom 4 til å trekke frem melkeveien, øke fargene og lysstyrken i himmelen. Resultatet ble slik:
Starry Night

Camera Canon EOS 5D Mark II
Exposure 30
Aperture 2.8
Focal Length 14 mm
ISO Speed 3200

Til slutt

Jeg håper du har blitt litt klokere. Kikk på bilder på flickr, 500px og la deg inspirere! Under finner du noen bilder jeg har tatt i det siste. Husk å følg meg på Flickr, 500px og Facebook.

Del gjerne denne artikkelen og legg igjen en kommentar 🙂